Hva er historiske eliteinstitusjoner, og hvordan er det å være en del av dem i det som betegnes som en særpreget egalitær kultur? Der hvor tidligere studier av eliter i Norge har gått kvantitativt til verks, og sett på sosial reproduksjon, tar denne avhandlingen en kvalitativ tilnærming og ser på kulturelle aspekter og konkrete erfaringer knyttet til å være en del av historiske eliteinstitusjoner. Halvorsen ser på eliteskoler og litteraturkritikk som eksempler på eliteinstitusjoner, det vil si institusjoner som har knyttet til seg visse kulturelle forestillinger om “elite”. I studien finner han en rekke ulike måter aktører forholder seg til det å være del av historiske eliteinstitusjoner. Han finner blant annet at det å være del av en institusjon med elitetradisjoner ikke nødvendigvis innebærer at man interesserer seg for elitekultur eller kommer til å inneha en eliteposisjon selv; snarere er det slik at både eliteskole-elevene og litteraturkritikerne som er intervjuet strever med disse forestillingene og heller knytter seg til den egalitære tradisjonen. Slik sett argumenteres det i avhandlingen for at egalitære tradisjoner ikke er et slør for å skjule elitetilhørighet, men at forståelser av elite i Norge er sterkt preget av den egalitære tradisjonen.