Anna Sethne (1872-1961) utviklet seg i årene fra 1890 og frem til de siste førkrigsårene til å bli den mest markante reformpedagogisk orienterte skolelederen i Norge. Denne pedagogikken var kjennetegnet av fagintegrering, stor grad av elevmedvirkning og dynamisk samspill mellom praktiskestetiske fag og teorifagene. 

Historien om Anna Sethnes bidrag til å fornye norsk skole kan også brukes til å imøtegå lettvinte påstander fra konservativt skolehold om reformpedagogikk som en slags blindgate i norsk skolehistorie. Hennes variant av reformpedagogisk tenkning var i høy grad kunnskapsorientert, men i en organisk variant der hånd og ånd ble knyttet sammen hver eneste skoledag. 

Willy Aagre er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.