Frem til 1970-årene hadde Norge en boligpolitikk som sikret rimelig finansiering og tomter samtidig som man ivaretok grunnleggende bokvaliteter. Boligprisene avspeilte produksjonskostnadene. Det skulle være en «høvelig bolig til en akseptabel pris». I dag er boligen i større grad blitt en vare som selges på det åpne markedet, noe som fører til de høye prisene vi i dag er vitne til. Beliggenhet er blitt en helt avgjørende faktor for prisen. I sentrale pressområder kommer prisen opp mot det dobbelte av byggekostnadene. I byer og pressområder ser vi en foruroligende forverring av både bo- og boligkvalitet. De minste boligene er blitt mindre, planløsningene dårligere og utnyttelsen så høy at det går ut over både lys- og solforhold. Til tross for dette er det ikke blitt lettere å komme inn på boligmarkedet.

Kvalitet koster. Men hvor mye? Hva koster det å utvide boligen med 5 m2 for å få en bedre planløsning? Har vi råd til dagslys på kjøkkenet eller plass til en barneseng? Hva koster et uterom med mere sol og lys? Eller for å løfte problemstillingen: Skal vi bygge rekkehus, lavblokker eller høyhus, og hva medfører dette av kostnader både for den enkelte og for samfunnet?

Vi vil med denne boken se på hva det vil koste å heve boligkvaliteten til det samme nivået som før Husbanken mistet sin innflytelse rundt 1980. Da var minstestandarden, også for enslige, to rom og kjøkken på 50 m2. Planløsningene var tuftet på omfattende boligforskning og utearealene var solrike med god plass til lek og opphold.

KETIL MOE (f. 1947) er utdannet ved Hammersmith School of Art and Building i London og ved Arkitekthøyskolen i Oslo der han tok diplom i 1974. 

JOHAN-DITLEF MARTENS (f. 1946) er utdannet sivilarkitekt fra Arkitekthøyskolen i Oslo i 1972. 

Sammen har forfatterne gitt ut: Plan 1933—1936, om et radikalt fagtidsskrift utgitt av Frode Rinnan, Carsten Boysen, Erik Rolfsen mfl. (1980) og Hva er en god bolig? Boligens utvikling i Norge fra 1650 til 2017, (2018).