Globaliseringen virker inn på vårt flerkulturelle velferdssamfunn. Den stiller nye krav til profesjonsutøvelse overfor mennesker med ulike verdisystemer, etnisitet, kompetanse, klasse og språklige forutsetninger. Forfatterne er opptatt av bevissthet rundt vår egen kulturelle bakgrunn og våre egne holdninger når vi samhandler med barn og voksne som trenger vår hjelp. De drøfter hva det innebærer at både majoritet og minoriteter har de samme universelle menneskerettighetene. Hva bidrar til inklusjon og fellesskap? Hva medvirker til marginalisering og utstøting av utsatte grupper?

Når verden banker på presenterer refleksjoner rundt møter med kvinner som har vært utsatt for menneskehandel, tiggere, utviste asylsøkere og utenlandske partnere som opplever vold i ekteskapet. Forfatterne setter også søkelys på integreringsprosesser, religionens betydning i hverdagslivet, interkulturell kommunikasjon og kulturelle variasjoner i synet på barnets beste. Bidragsyterne har fagbakgrunn fra sosialfag, statsvitenskap, sosialantropologi, pedagogikk, religionshistorie og psykologi.

Elise Kipperberg er dosent i sosialpedagogikk ved Institutt for sosialfag, Universitetet i Stavanger. Hun har i mange år vært engasjert i barns menneskerettigheter og særlig i situasjonen for asylsøkere og flyktninger nasjonalt og globalt. Forskning om barn og unges roller, ressurser og rettigheter i krig og postkonflikt har resultert i flere publikasjoner, blant annet «The TRC structures and resulting violence» i Someone stole my smile (Centre for Justice and Crime Prevention. Cape Town, 2006) og «The Kurdish Region of Iraq: Post Conflict and the Role of Adolescence in the Democratization process» i S.A. Crabtree og J. Parker (red.), (2012). The Cup, The Gun and The Crescent: Social welfare and civil unrest in Muslim societies (Whiting & Birch, UK).