Forfatteren besvarer spørsmålet gjennom to hovedteser. For det første og negativt: Domstolene tilkommer ingen originær kompetanse til å fastlegge rettskildenormer. For det andre og positivt: Rettskildelærens grunnstruktur settes som en side av, og speiler i dette henseende, grunnlovens normeringer. Alle rettskildelærens elementer er – mer eller mindre direkte eller formidlet – ledd i speilingen av grunnloven. 

Begge tesene står i kontrast til den hevdvunne oppfatning – at rettskildelærens grunnlag ligger i rettspraksis. Forfatteren viser at denne oppfatning leder til alvorlige inkonsistenser i rettstenkningen og at den har uakseptable allmennpolitiske og rettspolitiske konsekvenser.

Boken retter seg til alle jurister og jusstudenter med interesse for refleksjon over den juridiske tenkemåte.

Svein Eng (f. 1955) er professor i jus og rettsfilosofi ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Han har publisert arbeider i filosofi, rettsfilosofi, avtalerett, forvaltningsrett og norsk og komparativ rettskildelære.